I januar i år tok Ove Conrad et første farvel med sin store forsamling av venner på sin blogg på Internett. Han skrev at det var tvilsomt at han lot høre fra seg igjen. Han avsluttet med Paulus sine ord til romerne, ”om vi lever, så lever vi for Herren, og om vi dør, så dør vi for Herren. Enten vi da lever eller dør, hører vi Herren til”.

Det var slik Ove Conrad levde. Han levde for Herren, og han levde for kirkens misjon. Det gjorde han gjennom 36 år som forsker og lærer ved Misjonshøgskolen (1974-2010), for IMI-kirken, for Oase og for alle studenter, prester og kristne som fikk gleden av å høre og møte ham.

Som person vil Ove Conrad huskes for sin fulle oppmerksomhet når han møtte et annet menneske. Han stoppet alltid helt opp, lyttet og var følsom i forhold til hvordan det gikk. Han fikk derfor bety mye for mange.

Ove Conrad vil videre huskes for sitt teologiske og praktiske engasjement for kirken i Norge og Europa i møte med synkende gudstjenestesøkning, tilstivnede former og behovet for fornyelse. Han var på mange måter en værvarsler. Enkelte oppfattet ham som unødig pessimistisk, men for Ove Conrad var hans analyser utelukkende ment som konstruktiv hjelp for å forstå situasjonen så tidlig at man hadde anledning til å motvirke tunge trender i tiden.

Som fagperson var han bredt orientert. Han startet sitt stipendiatliv med en studie av Apostlenes gjerninger, og endte opp innen praktisk teologi og nyere kirketenkning. Det studenter og prester vil huske best, er alle turene han arrangerte til England og hans store nettverk omkring kirkelig fornyelse innen Church of England. Ove Conrad var en slags ”Mr. Impulser fra Vest”. Ove Conrad var for øvrig bredt orientert om kulturelle strømninger i samfunn og akademia, noe som gjorde ham til en viktig samtalepartner for studenter, kolleger og mange andre.

Vi lyser fred over Ove Conrad Hanssens gode minne.

Bård Mæland, rektor Misjonshøgskolen