Hvem kunne ikke ønsket å ha Paulus med seg på laget i prestetjenesten i et flerkulturelt Norge? Eller, rettere sagt, hvem kunne ikke ønsket å være i stand til å gjøre Paulus-tradisjonene aktuelle, ja mer levende for dagens barn, unge og voksne i menighetene? Dette kurset gir hjelp til å bygge bro tilbake til fortidens Paulus, over til nåtidens gresk-ortodokse kirke i Makedonia, og derfra til trospraksis og trosopplæring i gudstjenester og menighetsliv i dagens norske samfunn. I en tid med synkende medlemstall og sviktende oppslutning om Den norske kirke tror jeg bestemt at vi kan hente impulser til fornyelse i møtet med en annen folkekirke – den greske. I kurset «Med Paulus til Makedonia og hjem igjen» (10 ECTS / 20 ECTS) kombineres altså både historiske og aktuelle dimensjoner.

På vandring med Paulus

For å forstå Paulus bedre, er det viktig å ha «fotfulgt» ham. Arkeologiske utgravninger og topografiske forhold gir oss mange opplysninger som vi ikke finner i Paulus’ brev eller i Apostlenes gjerninger. De gir oss hjelp til å forstå de ytre rammene for hans misjonsvirksomhet, de religiøse og sosiokulturelle lokalforhold og den etniske sammensetningen i befolkningen. Slike ytre rammer gir oss også enestående hjelp til å forstå innholdet i hans korrespondanse og hvorfor evangeliet han forkynte hadde så stor tiltrekningskraft. Ofte presenteres Paulus som vandre-apostelen og Peter som søyle-apostelen. Men er ikke begge disse aspekter viktige for Paulus?  Det historiske perspektivet er altså viktig. I kurset inngår derfor lesning av relevante nytestamentlige tekster (især Filipperbrevet, 1-2 Tess og Apg 15-20). Men studiet av tekster kombineres altså med en reise i Paulus’ fotspor – i det som var datidens romerske provins Makedonia. På denne reisen vil vi bedre kunne forstå hvorfor især antikkens kvinner fant den kristne tro attraktiv, og hvordan kulturelle eller religiøse forhold kunne forhindre eller fremskynde menneskers overgang til kristen tro. Ikke minst vil vi bli slått av den religiøse pluralisme som preget Romerriket.

Den økumeniske Paulus-arven

Paulus’ misjonspraksis omfattet både en misjonal og en pastoral tenkning og praksis som kan være til hjelp for oss i dag. Paulus kom tidlig til Makedonia, og det eldste av hans brev ble skrevet til menigheten i Tessaloniki. Men han besøkte også andre byer i provinsen, så som Filippi og Berøa. Fra fengselet skrev han brev til menigheten i Filippi. I dag er det mange kirkebygg og menigheter i Berøa, i Tessaloniki og i byen Lydia ved Filippi. Det økumeniske kapellet like ved Lydia-elven i Filippi åpner for perspektivet om at Paulus-arven er en arv vi deler med alle kristne, og det er da også verdt et besøk. Paulus-tradisjonene holdes nemlig i live av den gresk-ortodokse kirke i Hellas generelt, og i Makedonia spesielt.  Vi kan erfare det i liturgiene, på festdagene i helgenkalenderen og i ikonkunsten. Men også i folkelig navnekultur. Derfor: kan den greske folkekirke i Makedonia sin måte å anvende Paulus-tradisjonene på være til hjelp for oss når vi i Norge skal aktualisere dem i tro trosopplæringen, vår kristne trospraksis og fromhetsliv? Når vi på studiereisen får delta i den hellige liturgi, kan vi samtidig observere at gudstjenesten som rite har tiltrekningskraft i befolkningen, og at liturgien og ikonfromheten bidrar til å sosialisere mennesker inn i den kristne tro. Samtidig vil vi få se at liturgien har en diakonal funksjon og skaper godt menneskelig fellesskap – begge deler viktige for tilslutningen til den kristne tro i Hellas – men sikkert også i Norge! 

Mer informasjon om kurset her.